Juelforberedelser og juletrær ( og en hel masse mer eller midre koatiske tanker rundt grunnlaget for juletiden!)

Her har det ikke vært mye aktivitet gjennom de siste månedene og jeg har bare meg selv å skylde på. For tiden er jeg hektet på Farmville ( helt uttrolig når du er 47, sier min bedre halvdel, men med en mental alder som er 15.20 år yngre så er vel det en unnskyldning). Nå er julefreden i ferd med å senke seg i huset, det meste er på plass i og med at jeg ble “tvunget” med å gjøre min hoveddel av forberedelsene i dag, kjøpe juletre. 550 kroner,takk. Nå er det en sur jobb å selge juletrær nå om dagen, så det er vel kanksje ikke så ille. Noe skal du alikevel bruke pengene på, men når du har et liggende i garasjen som ikke visner, så vet jeg ikke helt om jeg skjønner vitsen med å bruke pengene på akkurat dette. Men med min svigermor som gjest juleaften så  var det bare å bøye seg for kravet om at i år så skulle det være av den ekte sorten som drøsser og visner før du aner ordet av det.

I kveld er det gavebyttedag med mine søsken. Det har blitt en hyggelig tradisjon i førjulstiden. Så er det noen dager på jobb, før den store dagen er her. Det er vel den dagen i året, hvor vi nordmenn er mest kristne ( ihvertfall skal vi dømme fyllingsgraden i landets kirkebygg). Mens det er relativit glisent store deler av året ellers, så fylles kirkene til siste benk både to og tre ganger denne dagen. Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg er noe spesiel aktiv kirkegjenger, snarer tvert i mot. Men etter å ha overvært et par gudstjenester allerde i desember ( jeg har et avkom som er konfirmant til våren som naturlig forklaring), så har jeg reflektert litt over dette. Hvorfor skal vi gå i kirken som gode kristne? Noen vil si at det er for å høre Guds ord. Nå er jeg vel blandt de som mener at DNT er velregiert for å forsvare de kristne kirkesamfunnenes eksistens og ikke minst tolkning av hvordan en skal utøve sin tro.  For meg så dreier tro seg om mitt relgiøse ståsted og om jeg ved en eventuelt dommens dag skal kunne stå for de gjerninger som jeg skal måles mot. Her mener jeg at de ikke bare dreier seg om de som jeg IKKE har gjort, men heller  mer om hva jeg har gjort for meg selv og mine medmennesker. Men en ting er jeg helt klar på, det er kun EN som kan dømme meg for mine moralske eller umoralske handlinger ved veis ende. Derfor er jeg glad for at vi i dette landet har full trosfrihet, selv om det er nok av de som prøver å gjøre seg til dommere ovenfor andre. Det er også endel som støtter trosfriheten fullt ut, så lenge du tror på det samme som meg ( enkelte medlemmer av et herværende politisk parti som påstår at de står for enkeltmenneskers frihet og råderett) .

Nå havnet jeg skikkelig ute så kjøre her, men heldigvis så er det ingen som setter karakterer på bloggene ( eller gjør dere det DT?)

Da skal jeg kose meg med skiskyting på TV, før det er å gjøre seg klar for kveldens festligheter.